Jeg har blitt tatt av vinden, jeg har blitt tatt av amors piler, jeg aner ikke hva som har skjedd, men det har bare skjedd...
Jeg er helt i kne, jeg trodde ikke dette fantes..
Beina mine har blitt feid under meg, og noe jeg aldri trodde jeg noen gang skulle føle, som jeg trodde bare var i kjærlighetsromaner, og på film, det som heter å falle dypt dypt i kjærlighet.. det heter ikke forelskelse... det heter å falle dypt dypt dypt i kjærlighet.
Jeg er hjelpesløst falt i kjærlighet.. hvordan kan man stå i mot, når den eneste motstanden er at det er ikke riktig passende tid...?
Det har kommet et menneske inn i mitt liv som har tatt meg med storm, som ga meg trygghet fra første stund i mitt liv, som har lagt seg helt i bakken for meg, som er villig til å gi meg sitt hjerte.
Kjærlighet gjør blind sies det, men for meg så er det motsatt.. Kjærligheten har åpnet øynene mine..
Jeg kan rope ut til hele verden at jeg elsker deg, og dette på denne korte tiden, jeg forstår det ikke selv, dette er ingen ungdomsforelskelse, dette er hva jeg trodde aldri fantes, og som aldri ville ta meg. Jeg hadde aldri trodd at dette ville skje meg.
Så kom du bare og feide beina under meg. Jeg hadde ikke sjangs til å stå imot. Og min eneste motstand er at det var kanskje litt feil tidpunkt, men jeg kan ikke gjøre noe med tiden hverken nåtiden eller fortiden, men jeg vil absolutt gjøre noe med fremtiden. . . . og jeg vil være her og nå med deg, og det er bare oss jeg ser.
Du ser det beste i meg, du gjør meg til et bedre menneske. Du ser min styrke og du ser min svakhet. Du gikk rett i kne og gav meg ditt hjerte, betingelsesløst...
og mitt hjerte er ditt... du har overbevist meg.
Jeg er bare lykkelig
...... og trygg..
