wears heart on sleeve (clipped to polyvore.com)

Trading Phrases Catalog | Wall Decals | Wall Words (clipped to polyvore.com)

Det har skjedd noe fantastisk, noe... underlig..

Jeg har blitt tatt av vinden, jeg har blitt tatt av amors piler, jeg aner ikke hva som har skjedd, men det har bare skjedd...

Jeg er helt i kne, jeg trodde ikke dette fantes..

Beina mine har blitt feid under meg, og noe jeg aldri trodde jeg noen gang skulle føle, som jeg trodde bare var i kjærlighetsromaner, og på film, det som heter å falle dypt dypt i kjærlighet.. det heter ikke forelskelse... det heter å falle dypt dypt dypt i kjærlighet.

Jeg er hjelpesløst falt i kjærlighet.. hvordan kan man stå i mot, når den eneste motstanden er at det er ikke riktig passende tid...?

 Det har kommet et menneske inn i mitt liv som har tatt meg med storm, som ga meg trygghet fra første stund i mitt liv, som har lagt seg helt i bakken for meg, som er villig til å gi meg sitt hjerte.  

Kjærlighet gjør blind sies det, men for meg så er det motsatt.. Kjærligheten har åpnet øynene mine..

Jeg kan rope ut til hele verden at jeg elsker deg, og dette på denne korte tiden, jeg forstår det ikke selv, dette er ingen ungdomsforelskelse, dette er hva jeg trodde aldri fantes, og som aldri ville ta meg. Jeg hadde aldri trodd at dette ville skje meg.

Så kom du bare og feide beina under meg. Jeg hadde ikke sjangs til å stå imot. Og min eneste motstand er at det var kanskje litt feil tidpunkt, men jeg kan ikke gjøre noe med tiden hverken nåtiden eller fortiden, men jeg vil absolutt gjøre noe med fremtiden. . . .  og jeg vil være her og nå med deg, og det er bare oss jeg ser.

Du ser det beste i meg, du gjør meg til et bedre menneske. Du ser min styrke og du ser min svakhet. Du gikk rett i kne og gav meg ditt hjerte, betingelsesløst...

og mitt hjerte er ditt... du har overbevist meg.

Jeg er bare lykkelig

...... og trygg.. 

Utenfortilstand...

Avmakten og sjokket, og sorgen, har tatt over for hat og hevngjerrighet.. man ønsker ikke å hate, man ønsker å gi noe som er verre... likegyldighet..

Kan vi lære noe av dette, at å ha hevngjerrighet er feil, og at man må snu ryggen til det onde og vende blikket sitt mot det gode istedetfor?

Hva med å istedet for å hate din "fiende", vende deg mot dine venner og gi dem litt ekstra kjærlighet?

Værsyk....?!

Er du værsjuk??!

• Hvert tredje menneske er værsyk
• Kan ha innvirkning på leddsyke, forverring
• Psykisk irritasjon og depresjoner
• Øker med alderen
• Merkes oftest i overgangen mellom Lavtrykk og Høyttrykk
• Luftfuktighet spiller en stor rolle for leddsyke spesielt
• Vindstyrke kan også spille en stor rolle, da lufttrykk, trekk, for eks både vinden men også klima anlegg kan forverre symptomer på værsyke.Vind vil også kunne påvirke psyken, med irritabilitet, og uro. Sterk vind kan gjøre værsyke ekstremet urolige og gi indre stress. Det være seg også mennesker med Adhd, vil kunne få forverrede symptomer.
• Noen reagerer også negativt med sterk varme, og ledd kan hovne opp.

Noen forklaringer:

Lavtrykk, da er atmosfæren ladet med flere positive  ioner enn ellers. Vedvarer dette lavtrykket en stund vil flere mennesker bli nedstemte og irriterte og deprimerte. 

Kvinner er mere overfølsomme enn menn, fordi de produserer færre stresshormoner.

Fins det noen behandling?

Ioneterapi, magnetfelt terapi, eller akupunktur kan ha god efffekt på værsyke.

Endret kosthold, økt inntak av C vitamin

Mennesker som har ekstra overfølsom for luft elektrisitet, som før tordenvær og under tordenvær,  bruke luftrenser inne.

NOEN GODE RÅD:

Arbeider du på kontor, og har smerter i nakke og hode, bør du se etter hvor klimaanlegget er

og sørge for at du ikke blir direkteeksponert

kjølig eller kaldt, og bruk lue hvis

du er følsom mot trekk.

 Ikke gå ut med vått hår hvis det er



varme klær i nærheten når det

meldes kaldere vær.

Er du frossen av deg, bør du ha



varm, skal du være påpasselig med

nok væskeinntak.

Hvis du har en tendens til å bli

Skal vi følge vårt hjerte....?

Skal du følge ditt hjerte ... virkelig...? Selv om hodet og fornuften din sier deg at dette er noe som ikke vil holde i det lange løp...?


Holder det å ha ditt hjerte varmt, og elske, om du ikke elsker og varmer i lykke...?


Er du glad i noen og bruker det som et halmstrå til å fortsette et forhold som ikke kommer noen vei videre, som ikke gjør deg lykkelig, og som hindrer deg i å utfolde deg som menneske..?

Har du ønske og behov for å realisere deg selv og dine drømmer....? Er det noe da som holder deg tilbake som har ditt hjerte nært?

Hva om du er glad i noen som ikke gjør deg godt? hva om du bremser deg selv og det hindrer deg i å

Er det alltid slik at man bør følge sitt hjerte.


Er det......?


Og er det virkelig da det eneste riktig å følge hjertet. Er det å elske, det samme som å respektere, ha tillit til, behøve..? hva legger du i det å være glad i..?

Elsker du, så kan du ikke leve uten dette mennesket...

Er du glad i, så er du kanskje bare knyttet....? Noe som binder dere sammen, av historie, dere har barn, hus sammen, mange år sammen som gjør dere til et "par" som er uadskillelig, knyttet sammen av GJELD, HUS, og BARN.


Er det virkelig så enkelt å "bare" være glad i, for å skulle ofre seg og gi seg selv og reservere seg selv resten av livet til noe eller noen og trosse alle andre påvirkninger pga man er glad i noen...?

Gi nå litt faen da!

Sola skinner ute og du står inne og rydder huset, vasker tøy, bretter tøy, fordi det er fridagen din i dag, og du må få det unna, eller at du er hjemmeværende og du kan aldri gå ut døra før du har pløyd deg gjennom haugen med praktiske oppgaver i hjemmet.

Jeg har lagt merke til hvor uendelig lang den veien er å gå når man skal innom alle de gjøremålene før man når døra. Og hver gang så ender du helt slakt på sofaen når dagen er over, og sola den gikk opp og den gikk ned men du hadde ikke sett så mye til den, utenfra.

Egentlig så er den sola en plage, for vinduene ser jo f.. ikke ut.... og alt det støvet man ser... og ikke minst, det blir jo så varmt inne...

Og så kommer du ut og legger merke til at terrassen er bare et eneste rot og du rydder den, og mens du rydder den så legger du merke til at den burde kanskje ha vært vaska litt, så du tar over med moppen i samme slengen, og mens du mopper så ser du at plenen skulle vært klippa og at sommerblomstene trenger en liten trimmings.

Så alså, HVIS du kom deg ut, så endte du aldri opp i den stolen, for å sole deg og bare nyte sol og varme, bittelitt, du fant noe nytt å gjøre hele veien, og du er bare sånn at du KAN IKKE slappe av før alt er gjort.

Men kan du ikke av og til klare å GI LITT FAEN??!

Det er HELT GREIT at du vil ha alt så strøkent før du kan ha samvittighet til å sette deg litt, men kan du klare å av og til la rot være rot, og sette deg ned litt, kose deg litt?


Hvordan kan du klare å egentlig organisere husarbeidet slik at du kan få mulighet til å ha noen dager du ikke trenger å gjøre så mye mere annet enn det du syns er ålreit?Det er faktisk mulig. Men du må gi slipp på noe. Du må innse at de vinduene de blir skitne så hiv ned persiennene og ignorer det. Er ikke noe du må ta hele tiden.

Støvsuger du hver dag sier du? ja det er jo ikke rart for det er sommer og unger og andre løper inn og ut, noen barbeinte, noen med sko, selv om de så inderlig vet at når de tramper inn sånn på skoa så river mor seg i håret og flyr etter de på heksekosteskaftet og jif universal sprayen og feier over.

Sett de andre i familien i gang med å gjøre faste oppgaver, og snakk med de om de skoene. Det er regel nr 1. Dette BØR alle klare som er fra 3-4 år og oppover.. (hvis bare alle i heimen hadde rydda opp etter seg, så hadde jammen det blitt mye mindre på husmødre å gjøre også)

Når d har fått de andre til å samarbeide, så innstallerer du en smule-suger på kjøkkenet. En liten sånn håndholdt støvsuger som du har festet på veggen som du tar en liten kjapp over sånn innimellom når du alikevel er på kjøkkenet, de smulene som havner på golvet like under kjøkkenbenken. Gjør livet litt enklere for deg selv.

Og så noe som sikkert er litt vanskelig: bruk den ene dagen til å rydde en etasje.Så er du ferdig. Du har rydda kjøkenet og de klærne som skulle vaskes er hengt opp. Ta deg resten av dagen fri til å gjøre andre ting som faktisk er litt mere givende, som for eks drive med en hobby, sy, scrappe, skru bil eller klarte i trær, alt er  jo mulig,.

Onsdagen setter du alle de andre i huset til å komme med skittentøyet sitt,evt vaske det selv,  rydde på sine egne rom, ta ut søpla etc etc..

Torsdagen, da tar du å rydder kjøkken stue soverom og bad, og gjør en god runde med klesvask for å få det bort.

Fredagen, går du over med støvsugeren, og da er jo huset ryddet fra før av både hos de andre medlemmene, og du ryddet og tok badet i går, så da har du en kjapp runde med støvsugern på fredagen, og så er det HELG!

På denne måten så får du mere tid til å gjøre litt av de andre tingene, og slipper å vente til det snør i vinkel før du får gjort noe du faktisk LIKER å gjøre.

Husk at du har bare ett liv og ikke skyv foran deg de godene livet kan gi, for du fortjener å ha det litt greit, hver dag. <3

Hvem er du og hva er du et produkt av?

Hvem er du, og hvorfor er du som du er? Tenker du at du er et produkt av dine foreldre,oppvekst, miljø?

Jeg tenker at vi er en blanding av

1. Arv.

Vi har våre gener fra våre foreldre, i utseende og tildels væremåte

2. Miljø

Oppveksten, hvor vokste vi opp, på byen eller på landet, hvem gikk vi sammen med, ble vi påvirket av våre venner, hvem var det du så opp til og ville være som

3. Deg selv!

Her kommer vi til et punkt der jeg vet en del mennesker vil tenke på de voksne i oppveksten din, de som påvirket deg de som var der og ikke var der, og de menneskene som fulgte deg og ikke fulgte deg videre, for her har vi mange lett for å bebreide andre mennesker for at vi har blitt den vi er tildels fordi det er negative ting som man helst ikke vil selv ta "æren" for selv.

Er du et slikt "offer"? der du bebreider mennesker i oppveksten din for den du er i dag? hvorfor bebreider du noen for den du er, er ikke du den du er da, og kan stå inne for det? Hvorfor skal du unnskylde deg hele tiden for hvem du er, og hvorfor må du ha noen personer å sikte til når du skal "unnskylde" deg selv for den du er?

Du er et produkt av oppvekst og miljø og arv ja jeg tror på det, men du er også et produkt av deg selv, på hvordan du taklet de opplevelsene som var mindre positive, og hvordan du takler de i dag! Hvis du ikke mestrer noe i dag, så er det HELT GREIT at du ikke mestrer. Hvorfor skal du? du behøver ikke, du kan godt si at dette tar jeg ikke nå. Jeg gjør det ikke fordi jeg ikke kan nå. Fordi jeg har tatt en avgjørelse på at jeg ønsker bare ikke å gjøre dette nå. Du trenger da for pokkern ikke være på topp, hele tiden, du er også et menneske, det er ikke alltid det er miljøfaktorer eller arv fra foreldre eller skylden fra de menneskene som var og ikke var der oppigjennom i oppveksten og i ditt voksen liv. De menneskene som har svikta deg, de har også ansvar for sitt liv. De må ta sitt eget liv i revisjon, akkurat som du, og de må også innse at de har gjort ting som de selv har tatt valget til. De tingene vi gjør de valgene vi gjør er kanskje ikke akkurat alltid de beste eller mest populære, men det er våre egne valg, og vi behøver ikke å forsvare de eller legge skylden på andre mennesker fordi vi er den vi er eller fordi vi tar de valgene vi tar! Hva har du opplevd, av vonde ting i livet ditt, og hva gjør du med det i dag for å skaffe deg et best mulig liv? sitter du som i en seig sirup og på stedet hvil, fordi de onde tungene og de dårlige menneskene har satt deg der, og der skal du nå alså sitte fordi det er dems skyld? Uansett å mye skyld du kan gi dem så er det ditt liv og du selv som skal ta tak og det var du som vokste opp og måtte ta et valg om du ville la deg styre resten av livet av andre mennesker og dems handlinger og eller holdninger.



Hva du gjør ut av det, er kun deg selv som kan bestemme, det som er bak deg kan du ikke gjøre noe med, og livet blir ikke lettere med å bebreide andre, uansett å mye skyld dem har! Du må ta tak og bestemme deg for hva du vil framover, og de spøkelsene i fra fortiden de er ikke foran deg de er bak deg, dessverre så er det noen som skyver spøkelsene foran seg hele livet og bruker dem som en buffer og et skjold for alle de valgene man tar og alle handlingene man gjør.

Du har forlengst snudd ryggen til arv, miljø, oppvekst, og er på vei mot resten av livet ditt, og du har din lille tiltenkte tid på denne jorden, og du kan selv velge om du vil stå på stedet hvil, eller om du vil snu retningen din, og ta dine valg basert på DEG SELV og hva du vil, ikke basert på hva som har skjedd deg i livet ditt.



Og NEI du trenger ikke ta valgene ut fra hva dine foreldre, barn, naboer, kollegaer vil tenke, husk at du er din egen sjef, og du tar dine valg, du gjør det til syvende og sist for deg selv og da kan du ikke ta hensyn til de andre. Våg å ta dine valg og våg å stå for de som dine egne, ikke pakk de inn i hverken diagnoser eller opplevelser, du er den du er, uansett hva du har opplevd, eller hva slags diagnose du har. Du er jo unik i deg selv, det fins bare en av deg, og selv om livet skulle ha fart stygt med deg så er du et vakkert menneske, og alle de dagene som ligger foran deg, skal du selv være med å skape som skal bli din fortid.

Ikke tenk for mye på hva du har opplevd av negative ting men hvordan du tok det, og hvordan du tar det.

Livet handler ikke bare om hvordan du har det men hvordan du tar det.



Livsnyteri

Dette er livsnyteri. Dette er min lille prinsesse i går kveld sammen med ei venninne <3 Vi kosa oss maks fra onsdag til søndag på campingplassen i den deilige Sørlandske skjærgården...

Personlighet Vs Diagnose

Hvor går grensen mellom å ha en personlighet og det å ha en diagnose egentlig?

Og hvem har egentlig myndighet til å sette en diagnose på deg?

I diverse saker jeg har vært borti i det siste så stiller jeg meg selv disse spørsmålene.

Du kjenner mange mennesketyper, og noen har en sterkere personlighet enn andre. Noen kan være mere

hissige enn andre, noen er mere "apatiske" og likegyldige enn andre, og så møter man jo mennesker gjennom

livet som man bare ikke kan utstå. Dette være seg enten i jobben, i møte med klienter, eller med myndighets personer, etc..

Men hva med når en person har en viss myndighet, og denne er i møte med en klient som de da er forutinntatt i sitt møte med denne klienten, ? hvis man ikke liker et menneske, hvordan kan man da være egnet til å lage seg et bilde og en karakteristikk av denne personen, hvis kjemien da mellom disse to menneskene ikke er god, eller om det bare er slik at de to personene rett og slett bare er to helt forskjellige mennesketyper?

Du tenker kanskje at "de som har myndighet de kan være profesjonelle" Men det er ikke alltid slik. Dessverre. For vi er bare mennesker. Alle sammen. Og vi har følelser og tanker. Uansett. Det er som en kommentar i en rettsak der dommeren sier til juryen at de skal se bort fra den siste kommentaren der.. joda man kan stryke den på papiret men ikke i hodet.

Hvor går grensen for å sette en diagnose og en karakteristikk på et annet menneske, hvordan kan et menneske som ikke er faglig utdannet innen psykiatri sette diagnose på et menneske etter en uoverstemmelse under en samtale, er dette faglig riktig og forsvarlig?

Jeg kjenner mange sterke personligheter. Men jeg vil ikke gi dem en diagnose, om dem ikke stemmer med min måte å kommunisere på. Om et menneske er hissig, kanskje, eller et menneske som tør å sette ned foten når noen tråkker på de, betyr ikke det at dette mennesket har en eller annen form for diagose, eller forsåvidt trenger det heller.

Hvem har myndighet til å sette diagnose på et annet menneske? Er ikke det vi har psykologer til eller?

Husk at hvert menneske er unikt. Vi har alle våre talenter, og vi har alle våre mindre bra sider. Men vokt deg vel for å sette et stempel på et menneske du ikke kjenner. Og ikke vurder et menneske ut fra en situasjon, men ut fra det lange løp.

En kopp te kan gjøre mye godt

Jeg har oppdaget denne teen  her, som inneholder både rooibos, Lavendel og Kamille som alle tre urtene har en beroligende effekt. Ro ned stress og mas med en god kopp av denne teen.

Og for ikke å glemme, den inneholder kakaobønner, så den har en svak stint av Sjokolade......mmmm...

Og for de som lurer fælt på om jeg har fått betalt for å skrive det, nei ikke ei krone! jeg bare digger teen enkelt og greit. :-)

Planer

Har du planlagt sommeren allerede?

Er du en typisk planlegge alt til punkt og prikke, eller liker du å ta det litt som det kommer?

Hva er best for deg å gjøre?

Noen mener at å planlegge vil ødelegge mye av gleden og impulsiviteten.

Mens andre mener at uten planlegging blir det mere stress.

Jeg er kanskje litt midt i mellom.

Jeg liker å planlegge framtiden, og ha noen mål. Jeg liker å ha delmål for å nå mine største mål, for da er det

lettere å nå sine mål om man setter seg små delmål først.

Som da jeg i januar skjønte at kroppen min hadde sprengt alle grenser når det gjelder vekt. Jeg hadde hatt mye smerter i vinter og jeg hadde en mistanke om at vektøkningen hadde sin del av skylden. Om ikke annet, så hadde kostholdet en viss innvirkning.

Jeg ville ned 15 - 20 kilo, men skjønte at å ha for store mål vil gjøre meg demotivert underveis. ..

Så jeg satte meg et mål om 10 kg før sommeren, og jeg klarte det. Så var jeg da litt stor i kjeften og sa til en annen person som også driver på med dette, at første mann til 5 neste kiloene av, helst innen juni måned er omme. Jeg har klart 2, og har tre igjen, og det skal kunne gå om jeg absolutt vil det. Men vil jeg det da?

Så tilbake til sommerplanene dine!

Har du nå lagt opp et løp for sommeren som er levelig for deg og dine? eller er hele sommeren et rent pliktløp, og kan ende opp med at du gleder deg til å komme tilbake til jobb og få slappet av. .? Hvis du hadde det sånn  fjor, så kan det nok hende at du har lagt opp samme løpet i år også.

Gamle vaner er vonde å vende. Et tips fra meg til deg er at du tar EN UKE av ferien til deg og din familie, der dere bare tar alt på sparket. La barna få velge litt, og litt sånn fra dag til dag. Barna, spesielt de minste, gleder seg kanskje stort over å få være sammen med dere, og se at dere har TID. Det er også ferie det å sitte hjemme og kose seg i sofaen, spille spill sammen og leke med barna. Det hører ikke bare påsken til :-)

Jeg garanterer deg at du vil senke skuldrene MYYE mere også....

Friendship..

I lie belly-up
In the sunshine, happier than
You ever will belive...



Today in sunshine

and sea to be

Warm wind blows

in our hair

Look, the sea, its calling for me

I will jump out

but only if you will be

The one that tucks me in..

We are friends always to be

I will follow you

My friend

To my end of time

 



Barn



 I ly av diskusjonen under denne artikkelen er det en som har uttalt,

At en har kunnskapen som trengs for å lage barn, betyr nødvendigvis ikke at en har vettet som trengs for å ta vare på dem

Jeg kan vel bare si meg enig. For å lage barn fins det ingen eksamen eller kriterier, man kan lage så mange barn man vil,uten at noen stiller betingelser, men om man i dag trenger hjelp til å få barn, fordi naturen bare sier at man ikke kan klare det selv, så er det omfattende og tidkrevende, og man må vise til at man har vært gift så og så lenge og man må levere inn papirer på at man ikke lider av aids eller hepatitt.

Ja det ville vel sett litt dumt ut at man måtte gå til politiet og levere blodprøver før man hadde sex.. *humre*

Men det er en tanke, virkelig...

Mange får barn uten å tenke over om man er i stand til å ta seg av et barn, mange får flere og flere barn selv om de ikke klarer å ta seg av de de har.

Det er hjerteskjærende å tenke på at det er så mange barn der ute som har  det vondt. Som ikke får den nødvendige omsorgen de trenger. Som ikke blir tatt vare på. Som ikke har en trygg mamma og pappa eller en av delene, som de kan søke ly hos når de er redde . Som ikke har noen som ser de, og dems behov.

Jeg får så vondt inni meg av å tenke på at noen barn ikke har det bra. Når jeg ser på jenta mi, å trygg ho er på seg selv, hvor sterk selvtilllit hun har, så tenker jeg på noen ganger at det er jo mange barn som er utrygge, og tenker på hvor sterkt jeg føler får jenta mi, og hvor vondt det er å kjenne på, at det er faktisk mange hundre tusen barn i verden som er utrygge, redde, og da kjenner jeg at det gjør vondt i hjertet mitt...

De som adopterer barn, de gjør en fantastisk jobb. Det er noe av det mest rørende jeg kan tenke på, kanskje, jeg snakket med noen som adopterte et barn fra et barnehjem i india, der moren til barnet takket de da de reiste, for at de gav barnet hennes en trygg oppvekst.

Tilbake til artikkelen i Vg. At foreldre utsetter barna sine for dette, er galskap. Helt hinsides all fornuft. Jeg støtter de som vil lære ungene sine å krabbe litt i fjell og klamre seg litt fast i fjellhyller, men da snakker vi om små knatter i nærområdet som ikke er så høye at de kan bli drept eller hardt skadet når de faller ned!

Jeg falt ned fra et fjell en gang, hjemme der jeg bor. Det var et bratt fjell, men alikevel et fjell som hadde mange hyller og platåer, og det var som en skråning ned mot skog og mose, så jeg rulla hele veien, og havnet i buskaset, jeg var skikkelig full av skrubbsår, og løp gråtende hjem og ble plastret både her og der. Slik lekte vi da vi var små. Vi tålte å falle og slå oss, og vi klatret i de små fjell og knaster. Akkurat det får nok færre barn muligheten til i dag pga de høye kravene til sikkerhet.

Men skal ikke se bort i fra at jeg vil la jenta mi få prøve seg i en klatrevegg, og lære henne balanse og smidighet, det er noe hun vil kunne ha nytte av og lære av. Og ikke minst, det vil lære henne å finne en balanse og kroppsbeherskelse. Så hvis hun syns dette er morro så vil jeg nok prøve det med henne en gang.

Det er mange måter å vannskjøtte sitt barn på.

Det er 4 typer mishandling.

Fysisk aktiv mishandling

Fysisk passiv

Psykisk aktiv

Psykisk passiv.

Dette lærte jeg om på skolen da jeg holdt på med utdanningen. Man trenger ikke utdype disse noe mere, de taler for seg selv.Den typen psykisk passiv mishandling er den som skremmer meg mest, for det er kanskje den vi oppdager senest, hos et barn, spesiellt om det ikke går i barnehage og andre ikke har muligheten til å fange det opp.

Jeg håper at flere barn blir oppdaget tidlig. Jeg skulle ønske at barnehage var obligatorisk, slik at fler barn kan fanges opp og bli sett, tidligere.

Familie

Life...

is full of blessings...



I am blessed with two sons, they are now 22 and 19. They are not in this picture, they are very busy in this age.. :-)

And i am also blessed with two daughters, and something is just so .... strange..

For several years ago, i was with my grandmother in Grimstad, and we met a fortune teller. She was an old lady, like a gypsy.

I wasnt older than about 10 years maybe..

She told me, that i would have two sons, and two daughters..

So then, in 1989, my first son was born. A beautiful dark haired with the most black and dark eyes i ever seen..He became dark haired with dark brown eyes.

Then in 1991, my second son was born. A beautiful boy, with light hair, and the most sky blue eyes i ever seen.

Then, 16 years later, my first daughter was born. She had light hair, and sea blue eyes, and was the most beautiful girl i ever had seen. We all adore her and love her. .

Then, after 4 years, we met this beautiful person, and girl Dinur, She was born to me in 2011, and i got a girl 23 years old, with the most black beautifull hair and dark brown eyes. First time we met, i just realized that i never could leave her again.

She had to leave her parents in her country,

She was all alone here

She was still a young person

Who needed some tender loving care

some people to trust

and love...

She is that loving person, she gave us her heart, she give us every day joy, love and peace. ..

I am her Norwegian mom, we are her family,

and she is our blessing..

We love her..

For always she will be a part of us, our family.

Thank you D, for joining our fam, for being so good,

For just beeing YOU,

You are our happiness, and blessing.

So now, i have to beautiful sons,

and two beautiful daughters.

Endelig er det over...!

Endelig er de tunge regnværsdagene over. Lange dager med mørke skyer, har gått over til en nydelig dag, med blå himmel. Jeg våknet i dag av fuglesang, og det fortalte meg at vi venter bedre dager. Det varsler om en ny epoke, en ny periode med sol og varme.

Pakke vekk tunge støvler og finne fram lette sandaler, kjenner du lukten av sommer? Ja i dag gikk vi over til SOMMER faktisk, i dag er den første dagen av sommeren, og det LOVER GODT!

Er du den som sitter inne bak mørke gardiner, sammenkrøpet i sofaen under et pledd, prøv å sett opp døra litt og få sommern inn hør fuglesangen, selv om du kanskje sitter der å har store smerter og har det helt ræva. Det kan hjelpe å bare få opp et vindu, og få inn lukten av sommer, og ikke minst lyden av sommer.

Jeg vet hvordan du har det, du sitter sikkert med ullstrømpene trekt godt oppover kneane, og har godt med klær på deg fordi du har smerter og det er ikke noe godt å fryse. Og ja det er småkaldt om morraen.

MEN når det lir utpå dag, prøv deg på en tur ut, gå gjerne ut på terrassen fullt påkledd med ulla fra topp til tå men når du kjenner sola prøver å nå inn forbi de tykke ullplaggene, kle av deg litt og la sola få gi deg både litt varme og brunfarge. Du vil få enda bedre varme når bare sola får lov å slippe til. Og før du aner det, ligger du rett ut i godstolen i sola i bare truse og bh..:-)

Og en time senere når du står på badet og ser deg selv i speilet og ansiktet er sånn litt rødt av sola, så vil du kjenne at det gjorde deg godt. Du trenger ikke være ute hele dagen. Men gi sommern og sola en sjanse, til å gi deg varme. Den er her for deg, og vil hjelpe deg ut.

Jeg vet åssen du har det. Det er et h.. å sitte der å verke så i kroppen. Jeg har det mye bedre nå men jeg har mine perioder, der fibroen setter seg så i kroppen at man tror man vil sprekke. Man blir satt ut, og man kjenner at man helst vil tulle seg inn i et teppe og ikke gjøre noe.

Men lov meg å gi sola en sjanse i dag. En time i sola. I varmen. Kjenn litt på den, og la den få gi deg den varmen du har lengta etter hele vinteren.

Uføretrygd debatten

Går en heftig debatt nå under denne artikkelen  i Vg, og jeg undres over hvordan enkelte kan være så trangsynte og ensidige i sine ytringer. Vi er i 2011, og opplever mere mobbing og stigmatisering i dette landet enn noen gang. Uføretrygdede ses på av enkelte som snyltere, og trygdemisbrukere.

Folk tror at hvis naboen som er uføretrygdet driver å hogger ved og styrer i vei så er han en snylter, og en svindler, men de tenker ikke på at det fins så uendelig mange lidelser som sitter inni kroppen også og ikke bare utenpå.

Hvorfor skal man se ned på uføretrygdede?

For mange år tilbake  delte de ut uføretrygd til gud og hvermann det vet jeg, men de siste 10 årene har det jaggu ikke vært en enkel sak å "få uføretrygd".

Min kamp i de 8 årene jeg holdt på var ikke for å få uføre men for å unngå den. Derfor stod jeg på det jeg kunne for å prøve ALT bare jeg kunne klare  å jobbe. Den dagen jeg måtte innse at jeg ikke kunne være en arbeidstaker, var en grusom dag for meg. Å måtte på uføre var ydmykende og føltes som en virkelig nedtur. Jeg brukte lang tid på å forstå og overbevise meg om at jeg var god nok som menneske fordi om jeg var på uføre. Jeg er da ikke evneveik om jeg er på uføre, jeg har så mye å gi og hodet mitt fungerer da bra, og jeg har så mye å gi til både min familie og mine venner. Jeg har da ikke mistet taleevnen!

Den nye reformen som er foreslått, forstår jeg ikke helt. Man skal gi og så skal man ta tilbake. Og hvem er vinnere og hvem er tapere her? slik jeg kan se det så er det ingen nordmenn som har noe å vinne her. Jeg prøver å se Statsministerens argumenter for hvorfor denne reformen skal være så bra men jeg klarer ikke å se den.

Dette må jeg tygge på litt, og lurer på en ting, når det skal regnes ut inntekt for de tre beste årene før man ble ufør, så er det jo rene bingospillet, hvem jobba de tre siste årene før man fikk ufør, og hva jobba man med. Er dette egentlig en rettferdig løsning og hvem gagner denne egentlig? og hvis det er tilfelle at innvandrere får hele gevinsten her, så er det virkelig noe alvorlig galt her. Jeg er ingen rasist, eller imot utlendinger, men skal ikke det tas vare på de som bor i dette landet? skal innvandrere få dobbelt  så mye som oss som har bodd her hele livet? Dessverre så tror jeg at dettte her vil bare bidra til mere rasisme, og de syke og uføre får det ikke noe bedre. Jeg forstår bare ikke den politikken i dette landet her.

Vær sterk!

Vær sterk!

Stol på dine verdier og dine holdninger. Stol på dine instinkter og magefølelse. Ikke la noen trekke i tvil deg som person, menneske, mamma, venn, venninne,kjæreste. Stol på deg selv, på den du er. Du vet selv hva du står på. Vær åpen mot verden. Vis hvem du er.

Ikke la noen få deg til å tvile på det

Det vil alltid være noen der. Som prøver å sette deg i et dårligere lys, som prøver å sette deg under lupen, men vær alltid åpen. Stå fram som du er! Du har ikke noe å skjule, for du er du! Du er like god som alle andre, ingen er bedre enn deg fordi om de har hatt mindre motgang, har hatt mere penger, eller har hatt bedre jobb enn du...

Du er akkurat like god. Fordi du er du. Du er unik. Du gir hver dag til andre, av deg selv, til noen rundt deg, noen er glad i deg, noen trenger deg.

Ikke la onde tunger ta over styringen av ditt liv, og troen på hvem du er. Du er du og reis deg opp og vær stolt av deg selv, og ditt liv. Har du noe i ditt liv du ikke er stolt av så kan du være stolt nå, for du lærte noe. Og dette har du lært videre til noen, og fortalt om din erfaring, og hva du lærte..

Du kan bruke dine negative erfaringer til å bli et bedre menneske. Du kan hjelpe andre. Aldri legg skjul på noe for det fins ingen mennesker som ikke har syndet.  Alle har noe de er mere eller mindre stolt av i livet sitt.

Dårlig samvittighet, det har vi alle! Men det ordet skulle vært FORBUDT for hva kan man gjøre med det da? Dårlig samvittighet bare gnager deg opp innvendig, og gir ingen kreative løsninger, kall den heller for LÆRDOM. Ordet dårlig samvittighet har herved blitt omdøpt til Lærdom. Gi av din lærdom. Stå opp og fortell om din lærdom.

Og det er aldri for sent å si unnskyld til noen. Du vil nok merke at det vil gjøre den andre veldig glad. Å gjøre opp for seg kan oppfattes noen ganger som en egoistisk handling, det å få tilgivelse, for det skal lette på LÆRDOMMEN tidligere kalt for dårlig samvittighet. Men å gjøre opp for seg kan også være en ydmykelse noen ganger, det å måtte krype til korset. Men du kan godt stå oppreist med haken i været og be om unnskyldning, bare du kan medgi til ditt medmenneske at du gjorde noe feil som du ikke hadde rett til. Det er ingen ydmykelse å be om unnskyldning. Det er STYRKE. Og det viser karakter, og at du har et HJERTE..

Litt av det jeg liker

Har noen ting som er mitt hjerte nært og det er Angels of Norway smykkene. De er greie i pris og er bare helt utrolig nydelige.

Disse smykkene lages  i begrenset opplag, og de er ikke ille dyre! Dette er noen som er bare av ytterst få igjen av :

Helt vidunderlig nydelig smykke, koster 398.-

 Er det ikke bare helt utrolig fint? dette koster 498.- og fins bare 3 igjen av.

Dette her, fins bare to igjen av og koster 298.- Det er bare knallfint!

Skinnarmbånd med bling og pynt. Fins 2 igjen av dette også.

Ellers så skal det visst komme en webside snart. 

Jeg har meldt meg på KK mila!!

Hvorfor har en dame på snart 40 år meldt seg på KK mila, som enkelte dager knapt kan gå framover? Jeg tenker at du kanskje tenker jo ho gjør det på tross av at ho er så skral, men jeg gjør det FORDI jeg er så skral. Jeg har ikke behov for å bevise noe for noen. Jeg har ikke heller behov for å bevise noe for meg selv, og jeg er heller ikke enn sånn superglad optimist som tror at alt ordner seg for snille jenter osv..

Det er jo det som er så fint med galgenhumoren, at en gjør noe sånt. Jeg er langtfra trent, og jeg kan IKKE løpe. Men jeg stiller opp jeg på startlinja og gir alt jeg har, og om det innebærer at jeg er sistemann i mål , so whatt?? jeg har tross alt hatt det sabla gøy!

Det er viktig å ikke ta seg selv så høytidelig!!

VI er fire jenter som har ordna oss Suite på Royal Christiania i Oslo, det aller beste hotellet EVER. VI skal spise, drikke og kose oss fra fredag til søndag. Tilgang til Spa, og frokost begge dager.

Du kan melde deg på HER

Venner?Setter du av tid til dem?

Har du så mye å tenke på i livet ditt, har du så mye å gjøre sier du, ? Kalenderen din er full av praktiske gjøremål, jobb, avtaler osv.. men å tid sist stod det en egen post på kalenderen din som heter "venner"??

Har du glemt å plotte inn den viktige delen der det står at du skal sette av tid til å pleie noen vennskap? har du noen i livet ditt som virkelig du setter pris på, som fortjener at du gir litt av din tid?

Hva med å sette av i kalenderen litt tid til å gå på døren til en veldig god venn med en blomster, overraske med et par kinobilletter, etc. ? Hva er vel livet uten vennskap

"Hvis du gjør det du altid har gjort, så vil du få det du alltid har fått " står det skrevet en plass.

Man ønsker sikkert noe annerledes, i livet, men man må endre på det for å få endringene til å tre i kraft!

Hva kan DU endre på?

Et tilskudd til familien

Denne lille voffsen her, er vårt nye familiemedlem. Og denne lille fyren her er virkelig en inspirasjon og motivasjon til et bedre liv!

Han har forandret oss alle. Spesielllt meg og min datter. Min datter har vært en smule "enebarn" hvis dere skjønner hva jeg mener, hun er tre år, og ja hmf.. liten primadonna. Men denne lille fyren her har gjort noe med ho snuppa vår. Hun har vokst så på dette, hun passer så på han og har så herlig omsorg for lille gullet.

Æ æ så glaaa i dæ Kasper sier ho hver dag. Å  så sjønn du er kasper sier ho, og nusser han på hodet. De to er blitt bestevenner!

Og jeg er ute flere ganger om dagen med han og det får meg mere aktiv, og så er det jo utrolig morro å ha en liten venn som følger meg så fint som han.

Hva skiller de gode og dårlige dagene?

Hvem hadde trodd at når våren spirer sola skinner og varmen brer seg, at man skulle ligge på sofaen, helt utmattet,og full av verk og feberfølelser? Jeg skulle da ikke ligge her i dag, jeg skulle jo gjøre alt jeg ikke får gjort.

Hva er det som skiller de gode og dårlige dagene? er det hva jeg spiste i går? For hele vinteren klager jeg på dette kalde landet og gir kong vinter skylden for mine skjøre muskler og ledd. Men hva nå? hvorfor har jeg disse dårlige dagene?

Selv om jeg ikke helt vil medgi det så må jeg jo bare si at kostholdet spiller en større rolle enn jeg noen ganger har visst.

Å kutte ut mel og gjær og sukker og stivelse har vel vært min redning. Og jeg må jo innrømme at jeg har skjeiet ut litt i påsken og det er nok det som plager meg nå.

Men jeg har ikke så veldig lyst til å innrømme det. Hadde vært myye lettere om det regnet ute og blåste og jeg kunne legge skylda på væromslag.

Så jeg får vel holde meg til mitt nye kosthold, smertefrikosten. Ja og ikke minst energikick kosten. Ja får jo både energi og mindre smerter av det kostholdet så hvorfor jeg må stikke neven oppi en godtepose det fatter jeg egentlig ikke helt hvorfor.

Jeg tror KANSKJE at jeg har vært litt hormonell i det siste...


Se der ja.. nå fant jeg noe ANNET å legge skylda på..

Er liksom litt vanskelig å helt ta hele skylda selv. Selvdisiplin?

Jeg har pratet med en del andre som har samme plagene som meg og de har mye vondt. Jeg har fortalt de om forandringene jeg har opplevd etter å ha lagt om kostholdet. De syns dette er fantastisk og så spør de meg hva jeg gjør.

Jeg forteller om å droppe brødet og potetene og risen og sukkeret osv.. og da får jeg ofte et resolutt svar,; jeg kan ikke klare meg uten potetene aldri i livet om jeg kan klare meg uten de. (eller risen, eller sjokoladen, eller osvvv)

Men man MÅ jo klare seg uten hvis man vet at det kan gjøre deg bedre. VIL du bli bedre så gjør du et forsøk vel? å ligge rett ut hele vinteren og ellers mye og miste mye sosialt, er det verdt det bare for den sjokoladen, eller de potetene eller hva det enn er som du MÅ HA . ?

Forskjellen på kostholdsregulering og det å ta en pille er at ved å ta en pille så trenger du ikke å legge om livsstilen radikalt, du trenger "bare å ta en pille" tenker du.

Men hva med alle bivirkningene av piller, sløvhet, hodepine, vektøkning, for du finner neppe en eneste medisin mot smerter som gir deg vekt nedgang.

Du sitter kanskje flere ganger i uken og søker etter vidunderkurer mot vondtene dine men å legge om kosten fullstendig er helt uaktuellt for deg.

Men hva med å ta det som en kur i 10 dager, gi det de dagene og følg lavkarbo ganske så strengt og hvis dette gir mersmak og du får mindre smerter så vil jeg jo tro at du vil følge det videre.

Jeg vet det er ikke lett jeg sprekker selv innimellom. Men jeg vet om at det gjør meg vondt. Og kanskje, bare kanskje, så var vondtene i påska verdt det marsipanpåskeegget,for jammen smakte det.Men så var det rett tilbake til lavkarboen igjen og det er min basiskost, og jeg lever etter den i det normale liv. Alle utskeielser i form av å spise noe som inneholder mel, sukker, stivelse, etc... er bare der og da, jeg går ikke OVER til fienden igjen, jeg er bare innom å spiser av edens hage og så trekker jeg meg unna etterpå som et såret barn.

Gud gi meg styrke til å avstå fra de søte fristelser ..

Fibrosmertene har ikke gitt seg det kan jeg skrive under på for de kommer igrunnen akkurat når det måtte passe og herjer med meg akkurat som de vil.

Merker at hvis jeg er er hormonell så herjer fibroen MYYYE mere enn ellers.  Men jeg har fått bedring av lavkarbo, hvis jeg er streng med meg selv. men til tider er det forferdelig vanskelig å unngå karbohydrater for etter en stund så MÅ man bare smake litt på edens hage. Og da er det gjort. Men det var igrunnen nesten verdt de smertene for den påskemarsipanen var bare helt vidunderlig.. god men farlig dessverre. Både for smertene mine og vekta.

Påsken er her og påskeegg marsipan er min aller største favoritt i påsken. Jeg har vært nødt til å innta påskeegg med marsipan selv om det skaper vondter.

Oppskrifter på lavkarbo knekkebrød

Her er en oppskrift jeg fant på lavkarbo.no og den er Gunhild sin egen oppskrift :-)

200 gr Linfrø
50 gr sesamfrø
50 gr hasselnøtter
50 gr mandler
50 gr kruskakli
50 gr smør
1 dl kremfløte
6 egg
1 bx cottage cheese
2 ss kanel
2 ts bakepulver
litt splenda (et par ts)

Knuser først linfrø (med stavmikseren) til mel. Knuser deretter sesamfrø, nøtter og mandler. Heller alt det tørre i en bakebolle. Tilsetter kanel og bakepulver og blander godt.
Smelt smør og bland i fløten. Kjører sammen eggene og cc til en helt klumpefri masse sammen med splendaen.
Blander først i fløte/smør blandingen i det tørre og til sist egg/cc blandingen.
Dytter blandingen utover i en brødform. Tar litt olje på hendene og lager en glatt overflate.
Steker brødet på 190 grader i ca 1 time og 20 min. Tar det ut og legger det rett på en rist. Lar det avkjøle litt før jeg skjærer det i tynne(!!) skiver. Legger skivene utover to stekeplater som jeg setter inn i ovnen igjen på 75 grader i 3 - 3 1/2 time. Husk et treredskap i døråpningen slik at døren står på gløtt. Da slippes nemlig fuktigheten ut av ovnen (Både steker og ettersteker forresten med varmluft)

Jeg har skivene liggende i en kakeboks på benken og det holder seg godt og sprøtt leeeeenge.



Og her er en annen enkel oppskrift på lavkarbo knekkebrød, på Henriette sin blogg