Barn



 I ly av diskusjonen under denne artikkelen er det en som har uttalt,

At en har kunnskapen som trengs for å lage barn, betyr nødvendigvis ikke at en har vettet som trengs for å ta vare på dem

Jeg kan vel bare si meg enig. For å lage barn fins det ingen eksamen eller kriterier, man kan lage så mange barn man vil,uten at noen stiller betingelser, men om man i dag trenger hjelp til å få barn, fordi naturen bare sier at man ikke kan klare det selv, så er det omfattende og tidkrevende, og man må vise til at man har vært gift så og så lenge og man må levere inn papirer på at man ikke lider av aids eller hepatitt.

Ja det ville vel sett litt dumt ut at man måtte gå til politiet og levere blodprøver før man hadde sex.. *humre*

Men det er en tanke, virkelig...

Mange får barn uten å tenke over om man er i stand til å ta seg av et barn, mange får flere og flere barn selv om de ikke klarer å ta seg av de de har.

Det er hjerteskjærende å tenke på at det er så mange barn der ute som har  det vondt. Som ikke får den nødvendige omsorgen de trenger. Som ikke blir tatt vare på. Som ikke har en trygg mamma og pappa eller en av delene, som de kan søke ly hos når de er redde . Som ikke har noen som ser de, og dems behov.

Jeg får så vondt inni meg av å tenke på at noen barn ikke har det bra. Når jeg ser på jenta mi, å trygg ho er på seg selv, hvor sterk selvtilllit hun har, så tenker jeg på noen ganger at det er jo mange barn som er utrygge, og tenker på hvor sterkt jeg føler får jenta mi, og hvor vondt det er å kjenne på, at det er faktisk mange hundre tusen barn i verden som er utrygge, redde, og da kjenner jeg at det gjør vondt i hjertet mitt...

De som adopterer barn, de gjør en fantastisk jobb. Det er noe av det mest rørende jeg kan tenke på, kanskje, jeg snakket med noen som adopterte et barn fra et barnehjem i india, der moren til barnet takket de da de reiste, for at de gav barnet hennes en trygg oppvekst.

Tilbake til artikkelen i Vg. At foreldre utsetter barna sine for dette, er galskap. Helt hinsides all fornuft. Jeg støtter de som vil lære ungene sine å krabbe litt i fjell og klamre seg litt fast i fjellhyller, men da snakker vi om små knatter i nærområdet som ikke er så høye at de kan bli drept eller hardt skadet når de faller ned!

Jeg falt ned fra et fjell en gang, hjemme der jeg bor. Det var et bratt fjell, men alikevel et fjell som hadde mange hyller og platåer, og det var som en skråning ned mot skog og mose, så jeg rulla hele veien, og havnet i buskaset, jeg var skikkelig full av skrubbsår, og løp gråtende hjem og ble plastret både her og der. Slik lekte vi da vi var små. Vi tålte å falle og slå oss, og vi klatret i de små fjell og knaster. Akkurat det får nok færre barn muligheten til i dag pga de høye kravene til sikkerhet.

Men skal ikke se bort i fra at jeg vil la jenta mi få prøve seg i en klatrevegg, og lære henne balanse og smidighet, det er noe hun vil kunne ha nytte av og lære av. Og ikke minst, det vil lære henne å finne en balanse og kroppsbeherskelse. Så hvis hun syns dette er morro så vil jeg nok prøve det med henne en gang.

Det er mange måter å vannskjøtte sitt barn på.

Det er 4 typer mishandling.

Fysisk aktiv mishandling

Fysisk passiv

Psykisk aktiv

Psykisk passiv.

Dette lærte jeg om på skolen da jeg holdt på med utdanningen. Man trenger ikke utdype disse noe mere, de taler for seg selv.Den typen psykisk passiv mishandling er den som skremmer meg mest, for det er kanskje den vi oppdager senest, hos et barn, spesiellt om det ikke går i barnehage og andre ikke har muligheten til å fange det opp.

Jeg håper at flere barn blir oppdaget tidlig. Jeg skulle ønske at barnehage var obligatorisk, slik at fler barn kan fanges opp og bli sett, tidligere.