Hvem er du og hva er du et produkt av?

Hvem er du, og hvorfor er du som du er? Tenker du at du er et produkt av dine foreldre,oppvekst, miljø?

Jeg tenker at vi er en blanding av

1. Arv.

Vi har våre gener fra våre foreldre, i utseende og tildels væremåte

2. Miljø

Oppveksten, hvor vokste vi opp, på byen eller på landet, hvem gikk vi sammen med, ble vi påvirket av våre venner, hvem var det du så opp til og ville være som

3. Deg selv!

Her kommer vi til et punkt der jeg vet en del mennesker vil tenke på de voksne i oppveksten din, de som påvirket deg de som var der og ikke var der, og de menneskene som fulgte deg og ikke fulgte deg videre, for her har vi mange lett for å bebreide andre mennesker for at vi har blitt den vi er tildels fordi det er negative ting som man helst ikke vil selv ta "æren" for selv.

Er du et slikt "offer"? der du bebreider mennesker i oppveksten din for den du er i dag? hvorfor bebreider du noen for den du er, er ikke du den du er da, og kan stå inne for det? Hvorfor skal du unnskylde deg hele tiden for hvem du er, og hvorfor må du ha noen personer å sikte til når du skal "unnskylde" deg selv for den du er?

Du er et produkt av oppvekst og miljø og arv ja jeg tror på det, men du er også et produkt av deg selv, på hvordan du taklet de opplevelsene som var mindre positive, og hvordan du takler de i dag! Hvis du ikke mestrer noe i dag, så er det HELT GREIT at du ikke mestrer. Hvorfor skal du? du behøver ikke, du kan godt si at dette tar jeg ikke nå. Jeg gjør det ikke fordi jeg ikke kan nå. Fordi jeg har tatt en avgjørelse på at jeg ønsker bare ikke å gjøre dette nå. Du trenger da for pokkern ikke være på topp, hele tiden, du er også et menneske, det er ikke alltid det er miljøfaktorer eller arv fra foreldre eller skylden fra de menneskene som var og ikke var der oppigjennom i oppveksten og i ditt voksen liv. De menneskene som har svikta deg, de har også ansvar for sitt liv. De må ta sitt eget liv i revisjon, akkurat som du, og de må også innse at de har gjort ting som de selv har tatt valget til. De tingene vi gjør de valgene vi gjør er kanskje ikke akkurat alltid de beste eller mest populære, men det er våre egne valg, og vi behøver ikke å forsvare de eller legge skylden på andre mennesker fordi vi er den vi er eller fordi vi tar de valgene vi tar! Hva har du opplevd, av vonde ting i livet ditt, og hva gjør du med det i dag for å skaffe deg et best mulig liv? sitter du som i en seig sirup og på stedet hvil, fordi de onde tungene og de dårlige menneskene har satt deg der, og der skal du nå alså sitte fordi det er dems skyld? Uansett å mye skyld du kan gi dem så er det ditt liv og du selv som skal ta tak og det var du som vokste opp og måtte ta et valg om du ville la deg styre resten av livet av andre mennesker og dems handlinger og eller holdninger.



Hva du gjør ut av det, er kun deg selv som kan bestemme, det som er bak deg kan du ikke gjøre noe med, og livet blir ikke lettere med å bebreide andre, uansett å mye skyld dem har! Du må ta tak og bestemme deg for hva du vil framover, og de spøkelsene i fra fortiden de er ikke foran deg de er bak deg, dessverre så er det noen som skyver spøkelsene foran seg hele livet og bruker dem som en buffer og et skjold for alle de valgene man tar og alle handlingene man gjør.

Du har forlengst snudd ryggen til arv, miljø, oppvekst, og er på vei mot resten av livet ditt, og du har din lille tiltenkte tid på denne jorden, og du kan selv velge om du vil stå på stedet hvil, eller om du vil snu retningen din, og ta dine valg basert på DEG SELV og hva du vil, ikke basert på hva som har skjedd deg i livet ditt.



Og NEI du trenger ikke ta valgene ut fra hva dine foreldre, barn, naboer, kollegaer vil tenke, husk at du er din egen sjef, og du tar dine valg, du gjør det til syvende og sist for deg selv og da kan du ikke ta hensyn til de andre. Våg å ta dine valg og våg å stå for de som dine egne, ikke pakk de inn i hverken diagnoser eller opplevelser, du er den du er, uansett hva du har opplevd, eller hva slags diagnose du har. Du er jo unik i deg selv, det fins bare en av deg, og selv om livet skulle ha fart stygt med deg så er du et vakkert menneske, og alle de dagene som ligger foran deg, skal du selv være med å skape som skal bli din fortid.

Ikke tenk for mye på hva du har opplevd av negative ting men hvordan du tok det, og hvordan du tar det.

Livet handler ikke bare om hvordan du har det men hvordan du tar det.



Livsnyteri

Dette er livsnyteri. Dette er min lille prinsesse i går kveld sammen med ei venninne <3 Vi kosa oss maks fra onsdag til søndag på campingplassen i den deilige Sørlandske skjærgården...

Personlighet Vs Diagnose

Hvor går grensen mellom å ha en personlighet og det å ha en diagnose egentlig?

Og hvem har egentlig myndighet til å sette en diagnose på deg?

I diverse saker jeg har vært borti i det siste så stiller jeg meg selv disse spørsmålene.

Du kjenner mange mennesketyper, og noen har en sterkere personlighet enn andre. Noen kan være mere

hissige enn andre, noen er mere "apatiske" og likegyldige enn andre, og så møter man jo mennesker gjennom

livet som man bare ikke kan utstå. Dette være seg enten i jobben, i møte med klienter, eller med myndighets personer, etc..

Men hva med når en person har en viss myndighet, og denne er i møte med en klient som de da er forutinntatt i sitt møte med denne klienten, ? hvis man ikke liker et menneske, hvordan kan man da være egnet til å lage seg et bilde og en karakteristikk av denne personen, hvis kjemien da mellom disse to menneskene ikke er god, eller om det bare er slik at de to personene rett og slett bare er to helt forskjellige mennesketyper?

Du tenker kanskje at "de som har myndighet de kan være profesjonelle" Men det er ikke alltid slik. Dessverre. For vi er bare mennesker. Alle sammen. Og vi har følelser og tanker. Uansett. Det er som en kommentar i en rettsak der dommeren sier til juryen at de skal se bort fra den siste kommentaren der.. joda man kan stryke den på papiret men ikke i hodet.

Hvor går grensen for å sette en diagnose og en karakteristikk på et annet menneske, hvordan kan et menneske som ikke er faglig utdannet innen psykiatri sette diagnose på et menneske etter en uoverstemmelse under en samtale, er dette faglig riktig og forsvarlig?

Jeg kjenner mange sterke personligheter. Men jeg vil ikke gi dem en diagnose, om dem ikke stemmer med min måte å kommunisere på. Om et menneske er hissig, kanskje, eller et menneske som tør å sette ned foten når noen tråkker på de, betyr ikke det at dette mennesket har en eller annen form for diagose, eller forsåvidt trenger det heller.

Hvem har myndighet til å sette diagnose på et annet menneske? Er ikke det vi har psykologer til eller?

Husk at hvert menneske er unikt. Vi har alle våre talenter, og vi har alle våre mindre bra sider. Men vokt deg vel for å sette et stempel på et menneske du ikke kjenner. Og ikke vurder et menneske ut fra en situasjon, men ut fra det lange løp.

En kopp te kan gjøre mye godt

Jeg har oppdaget denne teen  her, som inneholder både rooibos, Lavendel og Kamille som alle tre urtene har en beroligende effekt. Ro ned stress og mas med en god kopp av denne teen.

Og for ikke å glemme, den inneholder kakaobønner, så den har en svak stint av Sjokolade......mmmm...

Og for de som lurer fælt på om jeg har fått betalt for å skrive det, nei ikke ei krone! jeg bare digger teen enkelt og greit. :-)

Planer

Har du planlagt sommeren allerede?

Er du en typisk planlegge alt til punkt og prikke, eller liker du å ta det litt som det kommer?

Hva er best for deg å gjøre?

Noen mener at å planlegge vil ødelegge mye av gleden og impulsiviteten.

Mens andre mener at uten planlegging blir det mere stress.

Jeg er kanskje litt midt i mellom.

Jeg liker å planlegge framtiden, og ha noen mål. Jeg liker å ha delmål for å nå mine største mål, for da er det

lettere å nå sine mål om man setter seg små delmål først.

Som da jeg i januar skjønte at kroppen min hadde sprengt alle grenser når det gjelder vekt. Jeg hadde hatt mye smerter i vinter og jeg hadde en mistanke om at vektøkningen hadde sin del av skylden. Om ikke annet, så hadde kostholdet en viss innvirkning.

Jeg ville ned 15 - 20 kilo, men skjønte at å ha for store mål vil gjøre meg demotivert underveis. ..

Så jeg satte meg et mål om 10 kg før sommeren, og jeg klarte det. Så var jeg da litt stor i kjeften og sa til en annen person som også driver på med dette, at første mann til 5 neste kiloene av, helst innen juni måned er omme. Jeg har klart 2, og har tre igjen, og det skal kunne gå om jeg absolutt vil det. Men vil jeg det da?

Så tilbake til sommerplanene dine!

Har du nå lagt opp et løp for sommeren som er levelig for deg og dine? eller er hele sommeren et rent pliktløp, og kan ende opp med at du gleder deg til å komme tilbake til jobb og få slappet av. .? Hvis du hadde det sånn  fjor, så kan det nok hende at du har lagt opp samme løpet i år også.

Gamle vaner er vonde å vende. Et tips fra meg til deg er at du tar EN UKE av ferien til deg og din familie, der dere bare tar alt på sparket. La barna få velge litt, og litt sånn fra dag til dag. Barna, spesielt de minste, gleder seg kanskje stort over å få være sammen med dere, og se at dere har TID. Det er også ferie det å sitte hjemme og kose seg i sofaen, spille spill sammen og leke med barna. Det hører ikke bare påsken til :-)

Jeg garanterer deg at du vil senke skuldrene MYYE mere også....

Friendship..

I lie belly-up
In the sunshine, happier than
You ever will belive...



Today in sunshine

and sea to be

Warm wind blows

in our hair

Look, the sea, its calling for me

I will jump out

but only if you will be

The one that tucks me in..

We are friends always to be

I will follow you

My friend

To my end of time

 



Barn



 I ly av diskusjonen under denne artikkelen er det en som har uttalt,

At en har kunnskapen som trengs for å lage barn, betyr nødvendigvis ikke at en har vettet som trengs for å ta vare på dem

Jeg kan vel bare si meg enig. For å lage barn fins det ingen eksamen eller kriterier, man kan lage så mange barn man vil,uten at noen stiller betingelser, men om man i dag trenger hjelp til å få barn, fordi naturen bare sier at man ikke kan klare det selv, så er det omfattende og tidkrevende, og man må vise til at man har vært gift så og så lenge og man må levere inn papirer på at man ikke lider av aids eller hepatitt.

Ja det ville vel sett litt dumt ut at man måtte gå til politiet og levere blodprøver før man hadde sex.. *humre*

Men det er en tanke, virkelig...

Mange får barn uten å tenke over om man er i stand til å ta seg av et barn, mange får flere og flere barn selv om de ikke klarer å ta seg av de de har.

Det er hjerteskjærende å tenke på at det er så mange barn der ute som har  det vondt. Som ikke får den nødvendige omsorgen de trenger. Som ikke blir tatt vare på. Som ikke har en trygg mamma og pappa eller en av delene, som de kan søke ly hos når de er redde . Som ikke har noen som ser de, og dems behov.

Jeg får så vondt inni meg av å tenke på at noen barn ikke har det bra. Når jeg ser på jenta mi, å trygg ho er på seg selv, hvor sterk selvtilllit hun har, så tenker jeg på noen ganger at det er jo mange barn som er utrygge, og tenker på hvor sterkt jeg føler får jenta mi, og hvor vondt det er å kjenne på, at det er faktisk mange hundre tusen barn i verden som er utrygge, redde, og da kjenner jeg at det gjør vondt i hjertet mitt...

De som adopterer barn, de gjør en fantastisk jobb. Det er noe av det mest rørende jeg kan tenke på, kanskje, jeg snakket med noen som adopterte et barn fra et barnehjem i india, der moren til barnet takket de da de reiste, for at de gav barnet hennes en trygg oppvekst.

Tilbake til artikkelen i Vg. At foreldre utsetter barna sine for dette, er galskap. Helt hinsides all fornuft. Jeg støtter de som vil lære ungene sine å krabbe litt i fjell og klamre seg litt fast i fjellhyller, men da snakker vi om små knatter i nærområdet som ikke er så høye at de kan bli drept eller hardt skadet når de faller ned!

Jeg falt ned fra et fjell en gang, hjemme der jeg bor. Det var et bratt fjell, men alikevel et fjell som hadde mange hyller og platåer, og det var som en skråning ned mot skog og mose, så jeg rulla hele veien, og havnet i buskaset, jeg var skikkelig full av skrubbsår, og løp gråtende hjem og ble plastret både her og der. Slik lekte vi da vi var små. Vi tålte å falle og slå oss, og vi klatret i de små fjell og knaster. Akkurat det får nok færre barn muligheten til i dag pga de høye kravene til sikkerhet.

Men skal ikke se bort i fra at jeg vil la jenta mi få prøve seg i en klatrevegg, og lære henne balanse og smidighet, det er noe hun vil kunne ha nytte av og lære av. Og ikke minst, det vil lære henne å finne en balanse og kroppsbeherskelse. Så hvis hun syns dette er morro så vil jeg nok prøve det med henne en gang.

Det er mange måter å vannskjøtte sitt barn på.

Det er 4 typer mishandling.

Fysisk aktiv mishandling

Fysisk passiv

Psykisk aktiv

Psykisk passiv.

Dette lærte jeg om på skolen da jeg holdt på med utdanningen. Man trenger ikke utdype disse noe mere, de taler for seg selv.Den typen psykisk passiv mishandling er den som skremmer meg mest, for det er kanskje den vi oppdager senest, hos et barn, spesiellt om det ikke går i barnehage og andre ikke har muligheten til å fange det opp.

Jeg håper at flere barn blir oppdaget tidlig. Jeg skulle ønske at barnehage var obligatorisk, slik at fler barn kan fanges opp og bli sett, tidligere.

Familie

Life...

is full of blessings...



I am blessed with two sons, they are now 22 and 19. They are not in this picture, they are very busy in this age.. :-)

And i am also blessed with two daughters, and something is just so .... strange..

For several years ago, i was with my grandmother in Grimstad, and we met a fortune teller. She was an old lady, like a gypsy.

I wasnt older than about 10 years maybe..

She told me, that i would have two sons, and two daughters..

So then, in 1989, my first son was born. A beautiful dark haired with the most black and dark eyes i ever seen..He became dark haired with dark brown eyes.

Then in 1991, my second son was born. A beautiful boy, with light hair, and the most sky blue eyes i ever seen.

Then, 16 years later, my first daughter was born. She had light hair, and sea blue eyes, and was the most beautiful girl i ever had seen. We all adore her and love her. .

Then, after 4 years, we met this beautiful person, and girl Dinur, She was born to me in 2011, and i got a girl 23 years old, with the most black beautifull hair and dark brown eyes. First time we met, i just realized that i never could leave her again.

She had to leave her parents in her country,

She was all alone here

She was still a young person

Who needed some tender loving care

some people to trust

and love...

She is that loving person, she gave us her heart, she give us every day joy, love and peace. ..

I am her Norwegian mom, we are her family,

and she is our blessing..

We love her..

For always she will be a part of us, our family.

Thank you D, for joining our fam, for being so good,

For just beeing YOU,

You are our happiness, and blessing.

So now, i have to beautiful sons,

and two beautiful daughters.