onsdag 8. desember 2010

Hjelp fra venner og eller det offentlige

Hvordan er det med deg, som er ung og har små barn og sliter med kroniske smerter? det kan ikke være lett å ha det samtidig å være småbarnsmor?

Eksempelvis at du skal stå opp om morgenen, med en eller flere unger som er morgengretne og absolutt ikke samarbeidsvillige, du har en stiv og verkende kropp, som ikke heller samarbeider. Så må du  kle han mens han protesterer han er morragretten.. og vil selvfølgelig ikke i barnehagen, vil heller sitte hjemme foran tvn.. fordi du var så lur at du lokket han ut av senga med mikkemus klubbhus.. :-)

Du har kledd han og så er det deg selv. Du er helt fullstendig utslitt i armene etter å ha prøvd å holde fast en krakilsk treåring i sin beste treårs trass.

Du åler deg inn i en myk joggings, for du vil absolutt ikke begynne å sloss med dongeribuksa heller, som forøvrig har blitt ett nr for liten i det siste. Så alså, ingen trange bukser, kun en myk joggings, og så et par sokker som er store og myke og stretchy slik at de er også lette å bare skli rett på.

På dette tidspunktet så er du helt pumpa. Håret står rett til værs, så du tar på et pannebånd. Sånn. Da ser du sånn noen lunde presentabel ut, er tross alt bare barnehagen du skal treffe.Haha! ser du det for deg?


Men når det er sagt, så er det en velsignelse og berikelse å være mamma, det er fantastisk å de de små vokse opp, følge med på utviklingen, ikke minst! Man lar ikke de praktiske problemene ødelegge for livskvaliteten for de minste,derfor så strekker man seg litt, og så litt til, for at de skal ha det bra. Og så er det utrolig spennende å se hvordan et lite menneske kan utvikle seg til å få så sterk vilje, og det å ha en sterk vilje, det er jo bra!

4 kommentarer:

  1. Hei Ingunn. Fikk så lyst å stikke innom her for å si Hei, og ønske deg ei riktig God Jul :)
    Har jo selv kroniske smerter, så kjente meg veldig igjen om det du skrev ang barn, påkledning, smerter etc. Har selv 3 barn, yngste har nå blitt 13. Vet det er tungt å følge tidsskjema, samtidig som vi skal klare å mestre/yte dagens gjøremål.
    Leser bloggen din, og beundrer det du skriver til oss som er opptatt av å lese-føler meg ikke så alene med smertetilstanden min når jeg leser at det er flere som er så plaget, eller i samme situasjon. Ha en kjempefin dag :)
    Juleklem fra Margareth

    SvarSlett
  2. Hei Margareth, så hyggelig med en hilsen, er ikke så mange som legger igjen kommentarer så jeg vet jo ikke alltid om det er lesere her, bortsett fra telleren min da, som sier at det er en del innom.Men når jeg får en "levende" tilbakemelding,så gir det meg lyst til å fortsette. Mangler noen dager litt inspirasjon når ikke så mange kommenterer, jeg vet jo ikke helt hva det gir andre. Men nå vet jeg hva det gir deg, og det er godt nok for meg å fortsette!
    Jeg skriver for at andre skal kjenne seg igjen, for det kan lett bli ensomt å sitte med en kronisk smertetilstand.
    En god juleklem til deg Margareth, takk for at du leser bloggen min og takk for at du la ned en sånn hyggelig kommentar :-)

    SvarSlett
  3. Hei!
    Dette var utrulig godt å lese! Har sjølv fibromyalgi og en treåring i trass, så kjenner meg litt for godt igjen i det du skriv! Eg er heldig å ha en god og tålmodig mann og masse hjelpsom familie rundt meg, men følelsen av og til av å ikkje strekke til som mor den er ikkje god! Er jo så glad i den perfekte, gode, skjønne og fanastiske "sinnataggen" min! Eg syns det er bra at du tør legge ut slike innlegg. Sjølv føler eg at den smerta som ikkje viser utvendig, er heller ikkje noko å snakke om. Av og til skulle eg ønske eg kunne pakke "vondtane" mine inn i gips, berre for at dei skulle vise og kanskje folk kunne forstå...men.... :P
    Eg kjem til å følge med på blogen din, og du får meg til å ville blogge sjølv...men trur eg har et stykke igjen før eg tør! ;)
    -MVB-

    SvarSlett
  4. Hei MVB tusen takk for kommentaren, det er sånne kommentarer som fra deg her som gir meg lysten og inspirasjonen til å fortsette å skrive her. Jeg prøver nettop det du forteller her, å være så ærlig jeg kan, slik at andre kan fint kjenne seg igjen, og da se at neida de er ikke alene om dette, dette er alså realitetene.Syns du skal tørre å blogge jeg, jeg skal følge deg jeg, og det er jo enkelt å opprette sin egen blogg. Men om du trenger litt tid, så besøk gjerne meg igjen, så mye du vil. God klem.

    SvarSlett

Takk for at du legger ned en kommentar i bloggen min :-)

Related Posts with Thumbnails