En sofadag

Jeg ville sagt at  i dag har jeg ikke gjort NOENTING. Nei jeg har vel ikke gjort så mye fysisk. Jeg har faktisk ikke løfta en finger, har ikke engang rydda et glass inn i oppvaskmaskinen.

Og så kjenner jeg på følelsen av dårlig samvittighet da, som alle andre husmødre, men, så kom jeg på noe:



Jeg HAR faktisk gjort MYE  i dag! Jeg har ved å bare ligge strak på sofaen, klart å glede noen, få fram smilet på noen, få noen til å le, som trengte seg en latter, jeg har fått TENKT mye, sett noen løsninger på enkelte ting, og jeg har fått engasjert både meg selv og mange andre.


Jeg har tenkt på noe annet også.


Det som har med alt det man vil gjøre... trene, slanke seg, osv.... Hvorfor er vi så avhengig av:

Noen som vi kan trene sammen med. Noen som vil slanke seg sammen med. JO, det ER en ekstra motivasjon!

Men jeg har kommet til en konklusjon, som nok har sittet langt inne, men den er SANN! man KOMMER ingen vei ved å hele tiden måtte gjøre det sammen med noen, for vi slanker oss jo for vår egen del, sant?

Vi vil jo endre livsstilen vår for vår egen del? Vi er avhengig også av at noen skryter av oss, og motiverer oss, men er det ikke motivasjon nok at du faktisk føler deg BEDRE? Hvorfor venter du med å legge om livsstilen din, når du vet det er bra for deg?

Du har vel prøvd det før, og du følte deg bedre sant?

Jeg har en Yoga video men den ligger der den. Jeg har hele dagene men jeg gjør det ikke. Hvorfor ikke? hvorfor er jeg så giddalaus?

Jeg tror jeg vil lage meg en kalender, der jeg setter opp avtaler med meg selv, Stor og tydelig og henger den på kjøleskapet. Man får ikke noe trim eller luft av å ligge på sofaen.


Men gud å deilig det er å unne seg det, og kunne gjøre det akkurat når man vil. Jeg tror på at jeg lager avtaler med meg selv jeg, framover. Og jeg SKAL legge inn disse datene med meg selv der jeg ligger på sofaen og leker filosof, og kommuniserer med hele verden. Det er lov å synke ned i sofaen eller under dyna og bare tenke litt en dag. Dagens stressende samfunn gjør at vi ikke så ofte får tid til å sette oss ned å tenke over ting.