Det er faktisk noe jeg har gjort lenge, og alltid. Jeg gir alt i et vennskap, og jeg gir alt til min familie. Jeg er bare sånn. De fleste har noe å gi tilbake, de gir meg tilbakemeldinger, på at de setter pris på meg, noe som gjør det verdt å være så selvoppofrende som jeg er.
Men det er ikke til å stikke under en stein at det å gi alt til alt og alle, tapper en for kreftene..
Og noen ganger bruker man masse tid på et menneske som den dagen du trenger de tilbake, er borte vekk.
Kjenner du deg igjen..?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Takk for at du legger ned en kommentar i bloggen min :-)