Det å leve med kroniske smerter kan til tider være en stor utfordring. Det var verst i begynnelsen, det begynte for min del med stive fingre om morgenen. Så utviklet det seg til nakken og skuldrene, og så etterhvert gikk det utover armene og knærne og føttene.
Men hva slags valg har vi egentlig? vi har jo ikke noe valg, har vi? vi kan igrunne bare velge mellom å være og ikke være. Så da er det å kommme til det punktet at man må velge å tenke positivt og velge å gjøre de tingene som er vanskelig. Nå er det sånn at jeg har ei datter, på 3 år, som er min aller aller beste inspirasjon til livet. Jeg har så mye å være glad for. Selv om jeg føler at mine begrensninger holder meg tilbake på mye. Men, tidligere så følte jeg nederlag på nederlag, og ble skikkelig sur, om jeg måtte hoppe over noe fordi jeg ikke kunne pga min funksjonsnedsettelse og til tider så sterke smerter.
Vi som har fibro, vi vet vi må bevege på oss men vi vet også at det gjør vondt. Så hva er valget, da, det som ikke dreper deg gjør deg sterkere, og det er faktisk sant. Vi har bare alt å vinne på å være i fysisk aktivitet. Vi må bite tennene sammen veldig mye, og det kan til tider være utrolig frustrerende. Men det er en livsstil, og man MÅ legge til rette for seg selv skal man ha det godt.
Det er jo en bonus da, om andre også gjør, rundt seg, og da referererer jeg til DETTE innlegget.
"Alt du kan gjøre, er å få det beste ut av hver dag."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Takk for at du legger ned en kommentar i bloggen min :-)